Definisjon og opprinnelse av chip
Chip – en generisk betegnelse for halvlederkomponentprodukter, integrerte kretser, forkortet IC; eller mikrokretser, mikrobrikker, wafere/brikker, innen elektronikk er en måte å miniaturisere kretser (hovedsakelig halvlederenheter, men også passive komponenter, etc.) og fra tid til annen produsert på overflaten av halvlederwafere.
Fra 1949 til 1957 ble prototyper utviklet av Werner Jacobi, Jeffrey Dummer, Sidney Darlington og Yasuo Tarui, men den moderne integrerte kretsen ble oppfunnet av Jack Kilby i 1958. Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 2000, men Robert Noyce, som også utviklet en moderne praktisk integrert krets samtidig, døde i 1990.
Den store fordelen med brikken
Etter oppfinnelsen og masseproduksjonen av transistorer ble ulike faststoff-halvlederkomponenter som dioder og transistorer brukt i stort antall, og erstattet funksjonen og rollen til vakuumrør i kretser. Ved midten til slutten av 1900-tallet gjorde fremskritt innen halvlederproduksjonsteknologi integrerte kretser mulige. Sammenlignet med håndmonterte kretser som bruker individuelle diskrete elektroniske komponenter, kan integrerte kretser integrere et stort antall mikrotransistorer i en liten brikke, noe som er et stort fremskritt. Skalaproduktiviteten, påliteligheten og den modulære tilnærmingen til kretsdesign av integrerte kretser sikrer rask adopsjon av standardiserte integrerte kretser i stedet for å designe med diskrete transistorer.
Integrerte kretser har to store fordeler fremfor diskrete transistorer: kostnad og ytelse. Den lave kostnaden skyldes at brikken skriver ut alle komponentene som en enhet, i stedet for å bare lage én transistor om gangen. Den høye ytelsen skyldes at komponentene bytter raskt og bruker mindre energi fordi komponentene er små og tett inntil hverandre. I 2006 går brikkearealet fra noen få kvadratmillimeter til 350 mm² og kan nå én million transistorer per mm².
(Det kan være 30 milliarder transistorer inni!)
Hvordan brikken fungerer
En brikke er en integrert krets som består av et stort antall transistorer. Ulike brikker har forskjellige integrasjonsstørrelser, fra hundrevis av millioner til titalls eller hundrevis av transistorer. Transistorer har to tilstander, på og av, som er representert av 1-ere og 0-ere. Flere 1-ere og 0-ere genereres av flere transistorer, som er satt til spesifikke funksjoner (dvs. instruksjoner og data) for å representere eller behandle bokstaver, tall, farger, grafikk osv. Etter at brikken er slått på, genererer den først en oppstartsinstruksjon for å starte brikken, og senere mottar den stadig nye instruksjoner og data for å fullføre funksjonen.
Publisert: 03.06.2019
